Systemisk praksis er ikke en teknikk eller metode, men en måte å forstå og samtale om psykososiale og relasjonelle vansker på. Med en systemisk forståelse betraktes problemer som for eksempel angst, tristhet, utagering og uro primært som samspillsvansker. De kan henge sammen med individuell disposisjon, men utvikler seg i kommunikasjon og samspill med omgivelsene. Problemer som oppstår i samspill, løses også best i samspill – ofte med familien, men også med andre nettverk. I systemisk praksis er oppmerksomheten rettet mot hva som foregår mellom mennesker, og hvordan vi virker på hverandre. «Hva gjør jeg med deg og du med meg?», «Hva gjør vi med hverandre?» blir viktigere spørsmål enn å snakke om «Hva er det med det barnet, den moren eller læreren?» En slik systemisk helhetstenkning åpner for nye perspektiver og gjør det mulig å se ressurser og handlingsrom. Denne boka gir en praksisnær og lettfattelig oversikt over systemisk teori og introduserer sentrale verktøy i systemiske samtaler, særlig sirkulær spørring og reflekterende prosesser. Den viser også hvordan bruk av metaforer kan være virkningsfullt i samtaler, og hvordan konkrete råd kan gis med en «systemisk holdning». I denne andre utgaven er det lagt til nytt stoff, begrepsapparatet er gjennomgått og justert, og det er lagt til nye eksempler fra praksis. Systemisk samtale er relevant og nyttig for både praktikere og studenter i helse- og sosialfagene.