VISEKLUBBEN: LOVISA – MED HAMMAR OG HØTT (1976)
Høsten 1968 kom jeg som nyfrelst visesanger fra Oslo til Svolvær gymnas for å tiltre en stilling som filolog. Fagene var norsk, historie og engelsk. I tillegg brant det altså en sterk flamme for den nye uttrykksformen visesang som hadde kommet til Norge fra USA gjennom Woody Guthrie, Joan Baez og Bob Dyland, og hadde slått seg ned i studentmiljøet på Blindern.  Det var høyremannen Ole Hauki som hadde tatt med seg viseklubbideen til Oslo, og i Dolphins viseklubb stod det fram på rekke og rad en mengde med mannlige og kvinnelige trubadurer med gitar og teksthefte på notestativ: Peter Skodbo, Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand, Kari Svendsen, Åse Kleveland og så videre.  Dette var noe nytt,og uten å overdrive kan en slå fast at ytringsformen visesang hadde en formidabel spredningseffekt over hele landet.  I Svolvær gikk den 28-årige adjunkten fra Univeritetet i Oslo til rektor Haavard Hansen og spurte om hvordan muligheten var for å sette igang en viseklubb ved lærerstedet.  Og rektor var imøtekommende: "Det smaker det fugl av ," var hans kommetar. At fuglesmaken fortok seg etterhvert kan nok hende, men i hvert fall var vi i gang. Den gang var utestedmulighetene for ungdom i Kabelvåg, Svolvær svært få, så derfor ble den gamle vaktmesterleiligheten på gymnaset et tiltrekkende værested vær fjortene dag. For en tier fikk en et visehefte som inneholdt engelske, amerikanske og svenske viser og kanskje ei enslig norsk innimellom.  Ettersom landet rundt os radikaliserte seg mer og mer, la vi vekt på å synge sanger som folk flest forstod, på norsk eller nordnorsk dialekt .  Dermede oppstod et behov for tekstforfattere og komponister. Her fikk vi hjelp av en rekke skribenter. Som bidragsytere til Lovisa kan vi nevne Finn Myrvang, Kai Larsen, Dag Kajander, Lars Hansen Juvik, Herbjørg Wassmo, Jan Arild Skogholt, Arvid Hanssen og undertegnede.  Også eldre tekster av forlengst avdøde forfattere ble funnet fram og tonesatt. Dermed klarte Lovisa å bygge opp et eget reportoar . Men når det gjalt arrangering av visene manglet Lovisa ekspertise. Derfor ble det typisk for viseklubben at mange stod på scenen og sang enstemmig og høyt med akkompagnement av gitar og trekkspill i typisk frelsearmestil.  Når en ser tilbake på den virksomheten Lovisa stod for i den tida den eksiterte, vil en kunne dele den inn i fire: 1) Viseklubb, 2)Visegruppe, 3) Konsertarrangør og 4) Festivalarrangør
Ut av klubben steg det med tiden visegrupper med høyst varierende medlemstall. I 1976 kom det så langt at plateselskapet Mai gav ut LP-plate med Lovisa:  "Med hammar og høtt ". Sjøl om det radikale Norge er sterkt nerverende på tekstene på platecoveret og i en del av sangene, er plata hørbar den dag i dag. "Feskarkjerringas vise", "Når fesken heng på hjell", "Sol bakom skyan" og "Kor e hammarn, Edvart ?" holder i fullt monn både når det gjelder innhold og form. Denne plata ble spillt in i Oslo i pinsen, og følgende utøvere var med: Bjørghild Rønningen (vokal), Turid Ringstad (vokal), Kai Larsen (vokal og kontrabass), Jan Danielsen (trekkspill), Hilde Hamnes (vokal og gitar), Geir Fredriksen (vokal og gitar), Britt Olsen Talmo (vokal) og Jack Berntsen (vokal og gitar).  Det kom ikke flere plater fra den progressive visegruppa i Svolvær. En kuriøs grunn kan være det at Lovisa ble "utkonkurert og fikk dødsstøtet" av Nordnorsk Visegruppe fra Tromsø som sang seg inn i markedet med flerstemte harmonier og avanserte og raffinerte musikalske arrangementer. Dette var noe annet enn den allsangsyngende kampsanggruppa fra Lofoten.

1 Sangen Om Henningsvær

2 Bygdevisa

3 Storprofitt På Svarta Bjørn I Høga Nord

4 Siste Arbeidstime

5 Kveillsbønn I Nordvest Og Lainnligga

6 Torskesangen

7 Men Det E Sol Bakom Skyan Kvær Dag

8 Tråille Som Sku Målbinn Nordlænningen

9 Feskar-Kjærring Vise

10 Trålvisa

11 Nord For 62

12 Støtt Islands Kamp