Språkforskeren Elinor Smidt får litt uventet tilbud om en vitenskapelig stilling i Finnmark. Som del av et forskningsprosjekt om utdøende språk skal hun studere sjøsamisk. Forfatteren Helene Uri får en like uventet telefon. Stemmen i den andre enden presenterer seg som en slektning av henne. I løpet av samtalen får Helene Uri vite at hennes oldefar var sjøsame, noe familien aldri har snakket om. Den ene historien er diktning, den andre er sann. Begge er blitt til i sorgprosessen etter at Helene Uri mistet sin egen mor. Sammen blir disse ulike fortellingene til en gripende roman om søringer og nordlys, om språk og familie, om ord og tilhørighet. Og om at noe og noen kan bli borte for alltid. Sagt om Rydde ut "Overbevisende alvor og stilfull enkelhet i en roman om alt som blir borte." Anne Merete K Prinos, Aftenposten "Helene Uris arbeid fengsler og griper meg, ikke minst hvordan hun beskriver og bearbeider sin egen sorgprosess, både i forhold til alt hun aldri fikk vite, og ikke minst når hun opplever sin egen mors stille ferd ut av livet og beskriver hennes sykdom og død." Finn Stenstad, Tønsbergs Blad "Om Helene Uri blir invitert til å delta i slektforsknings-tv-programmet «Hvem tror du at du er?», har hun i grunnen gjort mye av jobben." Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv "Helene Uri har med "Rydde ut" skrevet en av sine litterært mest spennende bøker. (...) det er gjennomført med et nærvær og en søken som ikke kan unngå å gripe tak." Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad "God og medrivande" Odd W. Surén, Dag og Tid "Språk, sorg og sameland dokumenteres godt under nordlysets skinn." Thea Urdal, Dagsavisen