Papendorfs bok er en videreutvikling av juridiske og rettssosiologiske arbeider om rettshjelp og om hvordan rettssystemet fungerer i forhold til svake grupper.

Den nyanserer og utdyper Maktutredningens rettsliggjøringstese og viser tydelig at rettsliggjøringen i samfunnet i begrenset grad har trengt ned i de delene av rettssystemet som først og fremst regulerer svake gruppers rettigheter. Her er det et sterkt behov for utvikling av bedre rettshjelpsordninger, tydeligere og praktiserbare rettigheter og oppbygging av administrative organer som er egnet til å løse de oppgaver de er satt til.


Innhold

Forord – Makt og rett fra de svakes ståsted 11
av Kristian Andenæs

Innledning 15

Del 1 Rettsliggjøring og rettsutvikling i et teoretisk perspektiv 21

1 Rettsliggjøringens teori og rettsfjerne søkere om rett 23
   1.1 Rettsliggjøring: en første begrepsavklaring 23
      1.1.1 Mottendenser 26
   1.2 Det norske utgangspunktet 27
      1.2.1 Maktutredningens syn på rettsliggjøring 27
      1.2.2 Maktutredningens eksterne (og interne) kritikker 31
   1.3 Rettsliggjøringsdebatten i 1980-årene: Fra en deformatorisk til en performatorisk rettsliggjøring 39
   1.4 For å knytte Habermas og den eldre norske rettshjelpsforskningen til den aktuelle debatten om rettstilgangen 52
      1.4.1 Noen sentrale resultater fra norsk rettshjelpsforskning 52
      1.4.2 Å tenke rettshjelp videre: Rettsinformasjon og ”legal empowerment” 56
      1.4.3 Citizen by Proxy 60

2 Rettsutviklingen fra Webers formelle rettsrasjonalitet til velferdsstatens refleksive rett 65

3 Rettighetsfesting i et styringsperspektiv 75


Del 2 Rettsliggjøringens empiri med fokus på svakstilte grupper 85

4 Fylkesmannen som rettslig klageinnstans og velferdsstatens strukturelle dilemma på kommuneplan 87
   4.1 Kommunene som veldferdsleverandør 87
   4.2 Fylkesmannens funksjoner 91
   4.3 Sosialtjenestelovens kapittel 4 og 5, samt kommunehelsetjenestelovens kapittel 2-1 95
      4.3.1 Klagepraksis for sosialtjenestelovens kapittel 4-2 og kommunehelsetjenestelovens § 2-1 96
         4.3.1.1 Fylkesmannen i Vestfolds ”Rettssikkerhetsprosjekt” samt klageutvikling hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus 101
      4.3.2 Sosialtjenestelovens kapittel 5: Økonomisk stønad 109

5 Svakstilte personers rettsstilling med fokus på rettshjelp i vid forstand 125
   5.1 Innledning 125
   5.2 De enkelte rettshjelpere 126
      5.2.1 JURK 126
      5.2.2 Kontor for fri rettshjelp 128
      5.2.3 Advokater 138
      5.2.4 Helse- og sosialombudet 144
      5.2.5 SMED 156
      5.2.6 Gatejuristen 158

6 Sivilombudsmannen 161
   6.1 Generelt om Sivilombudsmannen 161
   6.2 Statistisk oversikt over Sivilombudsmannens virksomhet 163
   6.3 Sivilombudsmannen i forhold til Stortinget, domstolene og rettsliggjøringsspørsmålet 173

7 Unntaksbestemmelser i Lov om fri rettshjelp og dens praktisering i tre fylker 173
   7.1 Innledning 173
   7.2 Rettshjelpslovens unntaksbestemmelser 175
      7.2.1 Rettshjelpslovens § 11 III og § 16 III 177
      7.2.2 Rettshjelpslovens § 11 IV og § 16 IV 178
   7.3 Søkerens sosiale profil 179
   7.4 Fordeling av sakene i forhold til brukt regel 180
   7.5 Innvilgelsen 181
   7.6 Rettskildebruk som forklaring på forskjellene i fylkesmennenes innvilgelsespraksis 183
   7.7 Skjønnsmomenter 184
   7.8 Klagepraksis hos Justissekretariatene 187
   7.9 Noen oppsummerende tanker om unntaksbestemmelsene i rettshjelpsloven 188

8 Skoletaperenes evne til å mobilisere retten, domstolene og den moderne rettens utfordringer 193
   8.1 Innledning 193
   8.2 Utgangspunktet: Grunnskoleloven 194
   8.3 Ekspertene i retten 195
   8.4 Dysleksi versus sosiale faktorer: vinner- og taperprofilen 197
      8.4.1 Vinnerhistorier i retten 198
      8.4.2 Taperhistorier i retten 198
   8.5 Domstolsmakt? 201


Del 3 Rettsliggjøringens empiri med fokus på normalbefolkningen 203

9 Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda i et rettsliggjøringsperspektiv 205
   9.1 Innledning 205
   9.2 Presentasjon av ordningene med NPE og PSN 209
      9.2.1 Empiri i forhold til NPE 212
      9.2.2 Empiri i forhold til PSE 215
   9.3 Advokaten og Pasientombudet som innkastere 219
      9.3.1 Situasjonen i NPE 219
      9.3.2 Situasjonen i PSN 221
      9.3.3 Hva mener advokaten om det? 224
   9.4 Forholdet mellom juss og medisin i Pasientskadenemnda: Et systemteoretisk perspektiv 228
      9.4.1 Innledning 229
      9.4.2 Pasientskadeordningens vilkår 230
         9.4.2.1 Erstatningsvilkårene og operasjonalisering 230
         9.4.2.2 Medisinsystemet i Nemnda under den strukturelle koblingens diktat 233


Del 4 Konklusjon 237

10 Resymé og overveielser med henblikk på (rettsfjerne) samfunnsborgeres evne til å mobilisere retten 239
   10.1 De rettslige rammebetingelsene 239
   10.2 Den empiriske virkeligheten 245
      10.2.1 Fylkesmannen som rettssikkerhetsgarantist 245
      10.2.2 Noen utvalgte rettshjelpsaktører 248
      10.2.3 Sivilombudsmannen 251
      10.2.4 Unntaksbestemmelsene i lov om fri rettshjelp 252
      10.2.5 Skoletapere i et mobiliseringsperspektiv 254
      10.2.6 Normalbefolkningen i et mobiliseringsperspektiv: eksemplet pasientskadeordningen 255
   10.3 Sluttord om rettsfjerne personers situasjon i forhold til rettsmobilisering 259
   10.4 Hva kan gjøres? 261

Etterord: Makt og rett for alle? 267
av Øyvind Østerud

Litteratur 271

ISBN 978-82-7099-709-1, 281 sider, heftet
Format: 14,5x20,5 cm, vekt 0,4 kg, publiseringsår 2012, språk: bokmål