Musikken har i alle år som fag stått svakt i den norske skolen. Til tross for nye muligheter som er skapt for faget, bl.a. gjennom nye undervisnings planer, ny litteratur, nye hjelpemidler, og også nye utdannelsestilbud, har musikkens posisjon i vår skole, etter forfatterens mening, ikke forand ret seg nevneverdig. I lærerutdannelsen står faget i dag på mange måter svakere enn noensinne.

Grunnlaget for de holdninger til musikkfaget som har ført til denne situasjonen, er bl.a. á finne i historiske forhold. Men de er lite kjent og aktet på, fordi det aldri er blitt forsket i dette stoffet. Følgelig er det heller ikke tidligere blitt laget noen samlet fremstilling av musikkfagets utvikling i lærerutdannelsen, eller i skolen i det hele.

Skal vi noen gang også her i landet kunne få brakt faget musikk opp på linje med andre fag, og få gjort det til det fag for alle som det er sagt å skulle være, er det nødvendig med en gjennomgripende holdningsend ring, som bare en virkelig nytenkning og fornyet debatt kan frembringe. Dette kan ikke skje uten at hele sakskomplekset blir kjent. De historiske fakta utgjør en viktig del av det. Derfor er det av avgjørende betydning at historien blir brakt for dagen.

I den bevisstgjøring som et kjennskap til sakens alle sider bør kunne føre til, ligger muligheten for at musikken en gang kan få den plassen den fortjener også i vår skole. Derigjennom kan musikken bli den viktige: samfunnsfaktor den kan være - når den blir tatt på alvor.

Øystein Arva, f. 1928, er 1 amanuensis ved Elverum Lærerhøyskole, der han underviser i musikk.